Rent AS har vært storleverandør av polsk arbeidskraft på Vestlandet, og da spesielt til forskjellige skipsverft eiet av Aker Yards. I Polen har de derfor vært aktivt ute med annonsering for å trekke til seg polske elektrikere. Og det var en slik annonse Josef Gegotec bet seg merke i.
– Jeg tenkte det kunne være en interessant erfaring. Da jeg tok kontakt, ville de gjerne at jeg skulle komme på minuttet, forteller han.
Så fort kunne ikke Gegotec komme fra. Men 16. oktober 2006, tre uker etter at han først tok kontakt, var han på vei til Ålesund og Norge. Der fikk han en skikkelig arbeidskontrakt, ble innkvartert i en godt utstyrt campinghytte og fikk mange hyggelig polske arbeidskolleger. Selve arbeidet var han også godt fornøyd med.

Hvor er lønna?
Josef Gegotec var imidlertid ikke så lenge i paradis. Avtalen var at elektrikerne skulle få forskudd på lønn hver 14. dag og lønn en gang i måneden. Men pengene uteble. Tekniske problemer, var svaret fra Rent. Vi har fått feil opplysninger fra dere, var det neste svaret. Det kommer til uka, ble en gjenganger.
– Vi ble jo fortvilet. Alle trenger penger å leve av. Når vi maste, fikk vi litt penger i hånda som forskudd, med lovnader om at det snart skulle bli orden på det hele, sier Gegotec.
Men orden ble det ikke. Derfor bestemte Gegotec seg for å rydde opp litt. Han ba alle arbeidskameratene om å ta vare på de skriftlige kvitteringene de fikk for de såkalte forskuddene. I tillegg samlet han inn timelister og kontrakter. Det skulle vise seg å bli viktig dokumentasjon. For selv om at tilsynelatende så greit ut i Rent, skulle det vise seg at man her bevisst spilte på de polske arbeidernes manglende kunnskaper om norsk arbeidsliv.
– Vi stusset jo over situasjonen, og snakket om det oss imellom. Selv er jeg høyt utdannet som elektroingeniør, så jeg skjønte jo at det var noe som ikke stemte. Men det er ikke så lett å agere når man ikke kan språket og ikke kjenner systemene, sier han.

Fikk hjelp
15. desember ble polakkene sendt hjem til Polen på juleferie – uten å ha fått den lønna de hadde krav på. Siden viste det seg at det ikke var mer jobb for dem i Norge. Det var da polakkene tok kontakt med EL & IT Forbundet. Forbundssekretær Jan Henrik Larsen, som på det tidspunktet hadde tilholdssted på distriktskontoret i Bergen, fikk saken på sitt bord. Det skulle vise seg å være en skitten affære. Daglig leder i Rent AS, Arnt Vidar Vågen, er et kjent navn i Bergensdistriktet etter den såkalte Vågen-affæren i 2001. Der ble Vågen dømt til 18 måneders ubetinget fengsel og måtte betale 1,9 millioner kroner til sine kreditorer. Den samme mannen var involvert i ikke mindre enn åtte firmaer som alle gikk dukken i tur og orden på 90-tallet. I 2001 ble han fradømt retten til å drive selvstendig i fem år. Men i dag er han altså i full vigør igjen, og da polakkene begynte å røre på seg i Rent-saken, fulgte han sin gamle løpebane, og valgte å slå hele selskapet konkurs.
– Vi hadde flere møter med Rent for å prøve å finne frem til en løsning. Vi hadde god dokumentasjon, mens de hadde lite å komme med. Vi visse ikke at de samtidig som vi forhandlet, gjorde sine forberedelser for å skrifte navn på Rent AS til Kapital og Finans, for deretter å slå selskapet konkurs, sier Larsen.

NAV betalte
Da konkursen var et faktum, sendte forbundet saken om manglende lønn og feriepenger til konkursboet og NAV Lønnsgaranti.
– Polakkene har nå fått lønna de hadde krav på, og venter i disse dagene på å få oversendt feriepenger. Samtidig har vi fått bekreftet fra Aker Yards, som leide inn Rent, at de har betalt selskapet for det arbeidet polakkene har gjort. Og hvor tror du disse pengene har blitt av? Noen har fått dem rett i lomma. I stedet er det oss andre skattebetalere som må dekke opp de tapene arbeidstakerne har. Dette kan ikke kalles annet en samfunnsskadelig virksomhet, sier Jan Henrik Larsen oppgitt.

Mye rot
Han mener all dokumentasjonen viser at Rent ikke har noen planer om å betale ut det de skyldte sine ansatte. Da lønnsslippene endelig kom på bordet, var de svært mangelfulle, både når det gjeldt antall jobbede timer og forskuddsbetaling. I tillegg viser de at polakkene har blitt trukket i skatt. Men skatten er ikke betalt videre til skattekontoret. Også det ren svindel.
– I disse dager har så polakkene fått durabelig restskatt på de pengene de har tjent, og som de allerede har blitt trukket i skatt for. Dette er en sak vi må følge opp, men den viser bare hvor vanskelig situasjonen kan bli når man har med slike folk å gjøre, sier Jan Henrik Larsen.

Takker fagbevegelsen
Josef Gegotec selv priser seg lykkelig for at han tok kontakt med fagbevegelsen når han gjorde. Han mener det har vært helt avgjørende for at han og arbeidskollegene når får det de har krav på. Og heldigvis har han ikke latt seg skremme av sin første erfaring med norsk arbeidsliv. I dag er han tilbake i Norge, hos ny arbeidsgiver. Denne gangen er alt slik det skal være.
– Jeg snakker om denne saken med alle mine kolleger, og sier de må melde seg inn i forbundet. Fagbevegelsen her er sterk, og har kraft til å rydde opp. Dessverre er det ikke slik i Polen. Men ryktet blant arbeidskollegene sprer seg. Norsk fagbevegelse er bra, og vi vet at de jobber for at alle skal ha skikkelige arbeidsvilkår, sier Josef Gegotec.