Sosialdemokratene i Sverige er i gang med å bygge opp en ny og mer offensiv arbeidsmarkedspolitikk. Ett viktig element i dette er partiets nye modell for etter- og videreutdanning. Sosialdemokratene foreslår nå en egen kompetanseforsikring for svenske arbeidstakere. Den skal sørge for at alle arbeidstakere i jobb skal få mulighet til å videreutdanne seg.

Hvem betaler?
Som i Norge, har spørsmålet om finansiering av etter- og videreutdanning vært en vanskelig nøtt. Nå håper sosialdemokratene at de har funnet løsningen. De foreslår at staten sammen med fagbevegelsen og arbeidsgiverne bygger opp et nytt selskap som skal finansiere reformen. Arbeidslivets parter må da være villige til å avsette av deler lønnsoppgjøret, samtidig som staten skal være en viktig bidragsyter.
– Tanken er at jo lenger tid du har vært i jobb, desto større blir mulighetene for å ta en etterutdanning, sier en av partiets saksordførere, Sven-Erik Österberg, til LO-Tidningen.
Partiet skisserer tre ulike nivåer for hvordan forsikringen skal virke. På første nivå, der utbetalingene er lavest, skal de ansatte på mer eller mindre fritt nivå kunne bestemme hvilken utdanning de ønsker seg. På nivå to blir utbetalingene større, men da må utdanningen i større grad relateres til noe arbeidsgiveren eller bransjen har behov for. Det tredje nivået utløser mest penger, men er forbeholdt dem som trenger å skifte jobb eller bransje.

Kollektiv løsning
Den nye løsningen skiller seg fra det sosialdemokratene tidligere har foreslått. Da mente partiet at man skulle opprette individuelle kompetansekontoer betalt av den enkelte ansattes lønn.
– Problemet med en slik løsning er at den som tjener mest, har størst mulighet til å spare, og at den som tjener mest også er den som får mest etterutdanning, sier Österberg.

Løst i Danmark
Får de svenske sosialdemkratene gjennomslag for sin modell, kan de følge i fotsporene til Danmark. Der fikk man allerede i 2006 på plass en trepartsavtale om etter- og videreutdanning. Der i gården har ikke regjeringen selv spyttet i penger, men tar seg av organiseringen av reformen og ikke minst tilbyderne. Finansieringen tar partene i arbeidslivet seg av. Frem til april neste vil bedriftene betale 260 kroner per medarbeider til et eget fond. Da øker satsen til 560 kroner per medarbeider. Pengene skal brukes til faglig relevant utdanning, og alle som har vært ansatt i et år, har rett på to ukers fri i året til etterutdanning.
– Utfordringen ligger i å få medlemmene til å se muligheten, og bruke den. Forbundene og LO jobber nå på spreng for å spre budskapet, og informere om hvilke muligheter medlemmene har, sier Anders Vind i dansk LO.

Opp på dagsordenen
Også i Norge begynner fagbevegelsen på nytt å sette etter- og videreutdanning på dagsordenen. På sitt landsmøte nylig, vedtok Handel og Kontor en tariffestet rett til å bruke deler av arbeidstiden til utdanning uten lønnstap som en del av sine faglige og politiske mål. De vil også jobbe for å etablere et utdanningsfond på overenskomstnivå som gir medlemmene muligheter for etter- og videreutdanning, og en studiefinansiering som gjør at retten til etterutdanning blir reell.
Det er vedtak som blir godt mottatt i EL & IT. Etter- og videreutdanning har vært blant forbundets hjertesaker helt siden 80-tallet, og var også grunnen til en store elektrikerstreiken i 1996. Forbundet jobber for at LO skal reise etter- og videreutdanning som en av de store sakene foran kongressen neste år, og at spørsmålet også kan bli viktig for den rød-grønne regjeringen i den kommende valgkampen.