Nazneen Khan-Østrem. (Foto: Jan Erik Østlie)
Det viktigste perspektivet i kvinnekampen er solidaritet, mener høgskolelektoren og forfatteren Nazneen Khan-Østrem Foto: Jan Erik Østlie

100 år med kvinnekamp

I år er det 100 år siden den internasjonale kvinnedagen ble stiftet i København. Fortsatt marsjerer kvinner over hele verden for sine rettigheter. Men kontrasten mellom kampsakene er stor.

Ann Fredriksen / LO-Aktuelt
Publisert 08.03.2010 kl 07:56 Oppdatert 08.03.2010 kl 09:51

Tips en venn på e-post:

Kvinnedagen

  • Kvinnedagen ble første gang vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908. den første markeringen ble holdt 28. februar 1909.
  • På en internasjonal kvinnekonferanse i København i 1910 fikk den tyske marxisten Clara Zetkin gjennomslag for ideen om 8. mars som internasjonal kvinnedag.
  • Året etter ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark. En million kvinner demonstrerte. Kampen for kvinners stemmerett sto sentralt de første årene.
  • I Norge ble dagen første gang markert i 1915. Arbeiderpartiets kvinneforbund arrangerte folkemøte for fred, med den russiske feministen Alexandra Kollontaj som hovedtaler.
  • Siden 1975 har 8. mars vært FN internasjonale kvinnedag.
  • (Kilde: Wikipedia)

Mens kvinner i Afghanistan kjemper for at døtrene deres skal få gå på skolen uten å risikere å få syre kastet i ansiktet, er likelønn en av de viktigste politiske sakene i Norge.

– Det viktigste perspektivet i kvinnekampen er solidaritet uansett hvilken situasjon man befinner seg i. Skraper man på overflaten, er det også store forskjeller og hindringer for kvinner i Norge, sier høgskolelektor og forfatter Nazneen Khan-Østrem til FriFagbevegelse.no

Hun mener at de største forskjellene i Norge har sammenheng med klasser, og at det er viktig at også kvinnene som er nederst på rangstien får mulighet til å ta en utdannelse og klatre oppover.

– Det er ikke noe glansbilde i Norge, samtidig som det finnes mange kvinner som lever ekstremt privilegerte liv. De bør verken glemme kvinnene som har nærmest slavelignende jobber i Norge eller kvinnenes situasjon i Afghanistan, mener Khan-Østrem, som er oppvokst i Norge og Storbritannia, født i Kenya med slektsrøtter i Afghanistan.

Likelønn
– Vi må kjempe for lik lønn for likt arbeid. I vårt firma får du mer lønn hvis du har baller, sier en kvinnelig kantinearbeider i Oslo. Å stå fram med navn vil hun ikke, det ville skapt for mye rabalder. Men at hennes mannlige kolleger stort sett har mer i lønn, det er noe alle vet, mener hun.

Det er likelønn som trolig vil få aller størst oppmerksomhet under årets kvinnedag i Norge. LO har blant annet trykket opp et stort antall kort med slagordet «Ei lønn å leve av!» som skal deles ut av LO-medlemmer over hele landet i løpet av mandagen.

Likelønn er også med sikkerhet ett av temaene i talen som LOs nestleder Gerd Kristiansen skal holde på Youngstorvet mandag kveld i forbindelse med 8. mars-arrangementet i Oslo.

Historisk omveltning
Kvinners kamp for bedre lønn- og arbeidsforhold, samt for stemmerett, var også utgangspunktet da den internasjonale kvinnedagen ble stiftet i København i 1910.

Det skjedde i en tid da industrisamfunnet i Vesten gjennomgikk store omveltninger, befolkningsveksten var kraftig og det var stor blest om radikale ideologier.

Kvinner kastet seg inn i den kritiske samfunnsdebatten, og i 1908 marsjerte 15 000 kvinner i New York City med krav om kortere arbeidstid, bedre lønn og stemmerett. Året etter ble den første nasjonale kvinnedagen arrangert i USA.

– Underkuet
I 1910 tok den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin initiativ til en internasjonal kvinnedag da hun deltok på verdens første internasjonale kvinnekonferanse i Jagtvej 69 i København.

«Vi kvinner trenger også langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem,» lød Zetkins begrunnelse. Året etter ble dagen feiret i Østerrike, Danmark, Tyskland og Sveits. I Norge var kvinnene mer tilbakeholdne. De foretrakk å kjempe parallelt med mennene, dessuten var de nesten i mål med stemmeretten.

I 1975 ble 8. mars FNs internasjonale kvinnedag, og nå er 8. mars offisiell fridag i over 30 land, blant annet i Angola, Uganda, Kina, Vietnam, Hviterussland, Polen og Cuba.

Dagen har fått stadig større betydning for kvinner i utviklingsland, og solidaritet med kvinner fra ulike kulturer er et viktig aspekt når LO markerer kvinnedagen i Chat Noir sammen med blant annet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

«LO er for et flerkulturelt samfunn og støtter innvandrerkvinnene i deres krav til utdanning og arbeid. Det er viktig å stå sammen om 8. mars,» står det i en fersk LO-brosjyre.

Temaet for årets arrangement er «Likestilling og deltakelse», og blant talerne er likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysebakken og leder av kvinnepanelet Loveleen Rihel Brenna. Også dronning Sonja og en rekke kunstnere med minoritetsbakgrunn vil være til stede.

PAPIR PÅ NETT:

Nettverk nr 8/2011

...

Klikk på forsiden for å lese den trykte utgaven av Nettverk.

.

Klikk her for å se tidligere årganger av det trykte Nettverk.

.



...
Tror vinden snur
...

Avtroppende SV-leder Kristin Halvorsen medgir at partiet sliter tungt i motvind om dagen.

04.02.2012 - 17:31

Hareide får kritikk 04.02.2012 - 09:45

Besøker 100 bedrifter 03.02.2012 - 21:35

Tar opp Telenor-saken 03.02.2012 - 20:53

Vil ha vikarveto 03.02.2012 - 18:49


Verktøykasse for fagforeningsfolk:

Lenkesamling; inkluderende arbeidsliv
Lenkesamling; lønn
Lenkesamling; offentlig informasjon
Lenkesamling; norsk politikk

Nyttig lesestoff:

...

Verktøykasse for fagforeningsfolk:


KONTAKT:

Besøk: Møllergata 39 (7. etasje)
Post: Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo
Telefon: 23 06 33 81
Faks: 23 06 11 11
E-post:Nettverk

REDAKSJONEN:

Ansvarlige redaktør:
Knut Viggen
Journalist:
Christine Skårberg

REDAKTØRANSVAR:

Nettverk er medlem av Fagpressen
og redigeres i tråd med
Redaktørplakaten
Vær Varsom-plakaten
Tekstreklame-plakaten

UTGIVER:

EL & IT Forbundet
Youngsgt 11c, (8 etg),
Youngsgt. 11, 0181 Oslo
Tlf.: 23 06 34 00

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.