I år er det 100 år siden den internasjonale kvinnedagen ble stiftet i København. Fortsatt marsjerer kvinner over hele verden for sine rettigheter. Men kontrasten mellom kampsakene er stor.
|
Ann Fredriksen / LO-Aktuelt
E-post
|
|
| Publisert 08.03.2010 kl 07:56 Oppdatert 08.03.2010 kl 09:51 |
Mens kvinner i Afghanistan kjemper for at døtrene deres skal få gå på skolen uten å risikere å få syre kastet i ansiktet, er likelønn en av de viktigste politiske sakene i Norge.
– Det viktigste perspektivet i kvinnekampen er solidaritet uansett hvilken situasjon man befinner seg i. Skraper man på overflaten, er det også store forskjeller og hindringer for kvinner i Norge, sier høgskolelektor og forfatter Nazneen Khan-Østrem til FriFagbevegelse.no
Hun mener at de største forskjellene i Norge har sammenheng med klasser, og at det er viktig at også kvinnene som er nederst på rangstien får mulighet til å ta en utdannelse og klatre oppover.
– Det er ikke noe glansbilde i Norge, samtidig som det finnes mange kvinner som lever ekstremt privilegerte liv. De bør verken glemme kvinnene som har nærmest slavelignende jobber i Norge eller kvinnenes situasjon i Afghanistan, mener Khan-Østrem, som er oppvokst i Norge og Storbritannia, født i Kenya med slektsrøtter i Afghanistan.
Likelønn
– Vi må kjempe for lik lønn for likt arbeid. I vårt firma får du mer lønn hvis
du har baller, sier en kvinnelig kantinearbeider i Oslo. Å stå fram med navn
vil hun ikke, det ville skapt for mye rabalder. Men at hennes mannlige
kolleger stort sett har mer i lønn, det er noe alle vet, mener hun.
Det er likelønn som trolig vil få aller størst oppmerksomhet under årets kvinnedag i Norge. LO har blant annet trykket opp et stort antall kort med slagordet «Ei lønn å leve av!» som skal deles ut av LO-medlemmer over hele landet i løpet av mandagen.
Likelønn er også med sikkerhet ett av temaene i talen som LOs nestleder Gerd Kristiansen skal holde på Youngstorvet mandag kveld i forbindelse med 8. mars-arrangementet i Oslo.
Historisk omveltning
Kvinners kamp for bedre lønn- og arbeidsforhold, samt for stemmerett, var også
utgangspunktet da den internasjonale kvinnedagen ble stiftet i København i
1910.
Det skjedde i en tid da industrisamfunnet i Vesten gjennomgikk store omveltninger, befolkningsveksten var kraftig og det var stor blest om radikale ideologier.
Kvinner kastet seg inn i den kritiske samfunnsdebatten, og i 1908 marsjerte 15 000 kvinner i New York City med krav om kortere arbeidstid, bedre lønn og stemmerett. Året etter ble den første nasjonale kvinnedagen arrangert i USA.
– Underkuet
I 1910 tok den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin initiativ til en
internasjonal kvinnedag da hun deltok på verdens første internasjonale
kvinnekonferanse i Jagtvej 69 i København.
«Vi kvinner trenger også langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem,» lød Zetkins begrunnelse. Året etter ble dagen feiret i Østerrike, Danmark, Tyskland og Sveits. I Norge var kvinnene mer tilbakeholdne. De foretrakk å kjempe parallelt med mennene, dessuten var de nesten i mål med stemmeretten.
I 1975 ble 8. mars FNs internasjonale kvinnedag, og nå er 8. mars offisiell fridag i over 30 land, blant annet i Angola, Uganda, Kina, Vietnam, Hviterussland, Polen og Cuba.
Dagen har fått stadig større betydning for kvinner i utviklingsland, og solidaritet med kvinner fra ulike kulturer er et viktig aspekt når LO markerer kvinnedagen i Chat Noir sammen med blant annet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
«LO er for et flerkulturelt samfunn og støtter innvandrerkvinnene i deres krav til utdanning og arbeid. Det er viktig å stå sammen om 8. mars,» står det i en fersk LO-brosjyre.
Temaet for årets arrangement er «Likestilling og deltakelse», og blant talerne er likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysebakken og leder av kvinnepanelet Loveleen Rihel Brenna. Også dronning Sonja og en rekke kunstnere med minoritetsbakgrunn vil være til stede.
I dag startet meklingen mellom EL & IT og Norsk Industri på kabeloverenskomsten. Frist for å komme til enighet er klokken 24.00 Les mer
Flere tyske delstater forlanger nå at firmaer må betale tarifflønn for å få offentlige oppdrag - stikk i strid med EU-domstolens kjennelse i «Rüffert-saken». Les mer
Nils Waag, pensjonert journalist i Nettverk, har fått årets Øyerenpris for sitt arbeid med å formidle arbeiderkulturen i Akershus. Les mer
I årets første halvår mistet de svenske LO-forbundene til sammen 19 000 medlemmer. Tempoet har sakket ned, men den negative trenden er langt fra brutt. Les mer
I mars skal nye personer overta ledelsen i ungdomsutvalget i EL & IT. Opplæringen er allerede i gang. Les mer
Klikk på forsiden for å lese den trykte utgaven av Nettverk.
.
Klikk her for å se tidligere årganger av det trykte Nettverk.
.
SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell sier ja til private omsorgstjenester. Det er i sterk kontrast til partiets eget program.
06.09.2010 - 07:11– Fjollete om private sykehjem 05.09.2010 - 22:06
Reduserer egen lønn med 140.000 05.09.2010 - 17:33
Navarsete brøt reglene 05.09.2010 - 17:29
– Et supperåd 05.09.2010 - 11:49
Repvåg kraftlag søker elsikkerhetskonsulent/tilsynsingeniør
Statnett søker energi/ledningsmontører