Forslaget ønskes velkommen av både LO og Utdanningsforbundet.

– Vi har støttet dette forslaget i en tidligere høringsuttalelse, og vi er overrasket over at forslaget kun blir lagt fram av KrF og Venstre. Det ble også støttet av et enstemmig Karlsen-utvalg som utredet framtidas fagopplæring, sier LOs nestleder Tor-Arne Solbakken til LO-Aktuelt.

Han peker på at ungdommer som har rotet bort retten sin på videregående skole, må vente til de er 25 år før de kan fullføre opplæringen.

– Flere av disse har vært arbeid, men når det blir tøffe tider, er det de som blir presset ut først, sier Solbakken.

Stortinget

Forslaget blir lagt fram i Stortinget torsdag formiddag i forbindelse med at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen legger fram sin innstilling til stortingsmelding 44 «Utdanningslinja».

Utdanningsforbundet roser forslaget:

– Jeg synes det er et godt forslag. Utdanningsforbundet har selv diskutert om ungdomsretten bør utvides og gjelde i mer enn fem år, sier 2. nestleder Ragnhild Lied.

Også fagfolk som jobber med voksenopplæring, gleder seg over at de to partiene vil at opplæringsloven skal gjelde for alle, uansett alder.

– Hurra! utbryter Hilde Havgar, avdelingsleder ved Servicekontoret til Oslo Voksenopplæring.

I vinter har hun møtt en rekke ungdommer som ikke fullførte videregående opplæring i løpet av normen på maks fem år, og som nå har kommer tilbake med høy motivasjon for å bli ferdige.

Svaret de får er at de etter all sannsynlighet ikke kommer til å få plass etter som voksne over 25 år kommer først i køen.

– Firkantet

– Her på kontoret ser vi ganske fryktelige utslag av at reglene er så firkantet, sier Havgar, som selv har foreslått å gjøre det videregående løpet mer fleksibelt ved hjelp av en tidskontoordning.

Slik det er i dag er ungdomsretten brukt opp maks fem år etter at en elev begynner selv om ikke en eneste eksamen er bestått.

– Nå fungerer det sånn at de mellom 19 og 24 år som har forsøkt videregående én gang og ikke klart det, de skal i hvert fall ikke få lære noe, mens vi som har høyskole, kan ta så mange mastergrader vi vil. Ingen stopper oss, sier Hilde Havgar.

– Motiverte

Også nestleder i Skolenes Landsforbund, Anne Finborud, mener det er på høy tid at noe gjøres for tidligere dropout-elever som kommer tilbake med sterk motivasjon for å fullføre:

– Jeg synes det er et bra forslag. Vi pleier å fokusere på at innholdet i skolen må bli bedre, men vi må også gjøre noe for det knippet av ungdommer som vi ikke klarte å gi riktig inspirasjon og som senere har reist seg og vil fullføre, sier Finborud.