Overvåkning i forbindelse med innføring av elektroniske kjørebok og/eller flåtestyring har blitt et voksende problem for medlemmer av EL & IT Forbundet. En undersøkelse gjort blant klubbene viser at svært mange både elektrikere, telemontører, heismontører, og it-arbeidere allerede jobber med slike systemer. Og tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte har ikke latt vente på seg.

– Svært mange føler seg overvåket. Formålet er ofte uklart, og tillitsvalgte er redde for at arbeidsgiveren skal bruke innsamlet data på feil vis, sier Solhaug.

Mange drivere

Behovet for avklaringer har gjort at en gruppe i forbundet har jobbet med problemstillingene en god stund. Deres erfaringer er at bruk av slik elektronisk verktøy er langt mer komplisert enn de først trodde.

– Vi har trodd at det kun har vært arbeidsgiverne som har pushet på for å innføre slike systemer. Nå viser det seg at både produsenter/leverandører av verktøyet og til dels også kundene er aktive drivere. I tillegg stiller skattemyndighetene krav til kjørebok ved bruk av firmabil, selv om det ikke er krav om at den skal være elektronisk, sier Solhaug.

Arbeidsgiverne på sin side viser i svært mange tilfeller å ikke ha nok kunnskap om problemstillingene, og også at de ikke bryr seg om det. Mange tenker at et slikt verktøy er kjekt å ha, da får jeg større kontrollmuligheter, sier Solhaug.

For svakt lovverk

EL & IT Forbundet legger også vekt på at både lov- og avtaleverk er for svakt. Arbeidsmiljøloven § 9 sier at arbeidsgiver «plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak med arbeidstakernes tillitsvalgte». Det skal også gis informasjon om formålet og praktiske konsekvenser av det. I praksis derimot skjer dette svært sjelden.

– Svært mange følger ikke loven. I tillegg tar ikke lovverket høyde for at det finnes flere drivere enn arbeidsgiveren. Her må det endringer til, sier Solhaug, og legger vekt på at dette er noe forbundet jobber med sammen med LO. Ønsket er å få regjeringen til å sette i gang en prosess med en ny NOU.

Heller ikke tariffavtalene er gode nok. Dette gjorde forbundet et aktivt forsøk på å endre i årets tariffoppgjør, med vekslende hell. I Relacom, der montørene tidligere i år leverte inn kjørebøkene sine, er partene nå enige om en ny tekst som sier at «innføring av flåtestyring betinger avtale mellom partene». På landsoverenskomsten for elektrofag er man enige om at innføring av slikt verktøy må drøftes, også hvem som skal ha innsyn i dataene og hva det skal brukes til. Heismontørene fikk også en sterk tekst som sier at innsamlingen av slik data «må ha et saklig formål», at «det skal legges vekt på grunnleggende personvernhensyn», og at informasjonen «lagres og behandles på en forsvarlig måte».

– Dette er gode eksempler som andre kan dra nytte av, men vi har fremdeles en vei å gå når det gjelder vårt eget avtaleverk, sier Solhaug.

– Krev styring!

Henning Solhaugs råd til de tillitsvalgte er derfor at de må kreve drøftelser, og være med å ha hånda på rattet når det gjelder innføring av slike systemer.

– Arbeidsgiveren skal ha gode grunner til å innføre det. Det holder ikke med en «kjekt å ha»-holdning. Det må også avtales hvordan dataene skal brukes, hvem som skal ha innsyn, og hvor lenge de skal lagres. Det er viktig at man kobler inn hovedverneombudet, eventuelt en egen datatillitsvalgt, som kan holde oppsyn med at avtalene følges, sier Solhaug.