Biblioteket til Handelshøyskolen BI har oversikt over 405 bedriftshistorier, hvorav den første ble utgitt i 1890. Den handlet om Den norske Statstelegrafs Grundlæggelse og Vækst.

Ikke forsket på

Arbeiderbevegelsens Ariv og Bibliotek har hundrevis av skrevne beretninger om LO, forbund, klubber og foreninger, og skolerte historikere står bak flere tunge verk om forbund og nå sist trebindsverket om LO. Grunnlagsmaterialet burde derfor være både rikelig og kvalitetsmessig solid, men likevel fins det ingen studier av hvordan bedriftshistorikere behandler forholdet mellom eier eller daglig ledelse og de ansattes organisasjoner.

Hydro og NSB unntak

At de ansatte er bedriftens største ressurs, synes å være mer et fast innslag i festtaler enn i jubileumsbøker. Unntak fins, som i trebinds-verket om Norsk Hydro og i bøkene om Posten, NSB og Orkla. I disse foretakene har de ansattes tilknytning til virksomheten vært sterk og samarbeidsevnen stor. Hydro-kulturen er et velkjent begrep, den sterke etatstilhørigen i NSB likeså.

– Jeg flytter, sa Ekornes

Men alle bedriftsledere har ikke vært like begeistret verken for fagorganisering eller innsett nødvendigheten av medvirkning av ansattes.

Da klubb og fagforening ble etablert ved fabrikken til Ekornes i Sykkylven i 1952, truet Jens E. Ekornes med å flytte bedriften til en annen kommune. Like etter krigen ga han uttrykk for at han hadde begrenset tro på at en sterk fagforening kunne bidra til noe positivt. Han mente, som flere av sine kolleger på Sunnmøre, at næringslivet godt kunne klare seg uten fagbevegelsens medvirkning. Uttalelsen falt på en tid da bedriften hadde 60 ansatte, alle uorganiserte.

Likevel samarbeidsvilje

Uttalelsen og ikke minst holdningen er interessant fordi daværende Norsk Treindustriarbeiderforbund var kjent for å være meget omstillingsvennlig. Dette kunne ikke ha skjedd uten tilsvarende innstilling i fagforeningene. Eiersiden hadde løpende kontakt med forbundet, som brukte sine faglige og politiske kanaler når møbelindustrien trengte innpass hos myndighetene.

Personlige relasjoner

Dette fremgår av forbundets jubileumsbok fra 2004, ”Periferien som ble sentrum”. I den påpekes det at det på sentralt hold var nære og personlige relasjoner på tvers av arbeidsgiver- og arbeidstaker-nivåene. På denne bakgrunn hadde vært interessant å se om tilsvarende kontakt var utbredt i bedriftene, slik tilfellet var mellom formannen i Herøya Arbeiderforening, Per Wold, og Hydros ledelse, særlig Aakvaag og Myklebust.

Større rettferdighet

Dette trebindsverket, skrevet av erfarne historikere, gir de ansatte og deres organisasjoner bred omtale. En er fristet til å gå så langt som å si at verket gir arbeiderne innsats og plass i bedriftene langt større rettferdighet og rettmessige plass enn det vi finner i mange andre jubileumsbøker. Et gjennomgående trekk er at de er mer ledelsesorientert, det vil si legger mest på andre forhold enn bedriftens indre liv, ikke minst eiers og daglig ledelses selvskryt. Som den snart 80 år gamle tidligere hovedtillitsvalgte, Hilmar Helseth, ved Ekornes Fabrikker sier det:

– Jubileumsboka er en skrytebok fra begynnelsen til slutt.

”Så mye vrøvl”

Hilmar Helseth er skuffet over at at Ekornes-konsernets jubileumsbok ikke gir korrekt informasjon om en konflikt og at de de tillitsvalgte fremstilles som motstandere av effektviseringstiltak. I medlemsbladet Industri Energi skriver Helseth at ”det er frekt å skrive så mye vrøvl”.

– At han (Jens Ekornes) ikke likte oss, det aksepterer vi, men han begrenset seg ikke til det, skriver Helseth. – Han beskyldte oss stadig vekk for at vi ikke ville samarbeide.

Og negativ til fagorganisasjonen og tillitsvalgte i Ekornes-konsernet, har ledelsen vært. Dette går fram både av bedriftshistorien og forbundets egen jubileumsberetning.

Et klart fellesskap

De ansatte og deres organisasjoner i Norsk Hydro vies bred omtale i de tre bindene om Norsk Hydro. De har spilt en viktig rolle, ikke minst da Hydro tok skrittet inn i oljealderen. Samarbeidet med ledeklsen har vært preget av tillit og gjensidig forståelse. En av forfatterne påpeker at selskapet har hatt få arbeidskonflikter de siste ti-åra og bidratt til å gjennomføre viktige og temmelig dramatiske omstillingstiltak.

Det tredje og siste bindet vier samarbeidsforsøkene med selvstyrte grupper, der senere LO-leder Tor Halvorsen spilte en avgjørende rolle. Tiltaket står i skarp kontrast til det brevet, som Rjukan faglige samorganisasjon sendte til Stortiget 21. mai 1919:

– Arbeiderne ved Norsk Hydros bedrifter paa Rjuklan tillater seg hermed at kræve bedriften snarest mulig sosialisert.