Det viser Fafo-rapporten «Kontroll og overvåking i arbeidslivet» som presenteres i dag. At norske arbeidstakere legger sterk vekt på trygghet når de vurderer kontroll- og overvåkingssystem, betyr ikke at bildet er entydig , understreker Fafo-forsker Mona Bråten.

Krenkende

- Et ikke ubetydelig mindretall svarer at de opplever overvåkingen som krenkende. Hvilken vekt dette mindretallet skal ha, bør tydeligere fram i diskusjonene omkring ansattes rett på personvern i arbeidslivet, heter det i rapporten.

Undersøkelsen viser at det er et stort behov for økt kunnskap og bevissthet omkring regelverket for kontroll og overvåking i arbeidslivet.

Positivt i det offentlig

De spurte i undersøkelsen er generelt positiv til overvåking på offentlige steder, derimot er flesteparten av norske arbeidstakere er negativ til kameraovervåking på arbeidsplassen. Det er en oppfatning om at den teknologiske utviklingen gjør at arbeidstakere i stadig større grad overvåkes av arbeidsgivere.

For mens nærmere to av tre sier seg enig i påstanden om at samfunnsutviklingen de siste 10 årene har gjort det nødvendig med mer overvåking i samfunnet generelt, gjelder ikke dette arbeidslivet.

Skepsis i arbeidslivet

- For mange er imidlertid arbeidslivet unntatt fra denne generelle aksepten for økt overvåking. En av tre svarer at de er uenig i at behovet for overvåking i arbeidslivet har økt som følge av den generelle utviklingen i samfunnet. Arbeidstakerne er mer skeptiske til overvåking i arbeidet enn i det offentlige rom, heter det i rapporten.

Usikker

Arbeidstakerne er heller ikke sikker på at kontroll- og overvåkingstiltak har bidratt til tryggere arbeidsplasser, men her er det en forskjell på de som jobber under slike systemer og de som ikke gjør det. De som gjør det mener i større grad at dette har bidratt til å gjøre arbeidsplassene tryggere.

Utbredt i privat sektor

Det er nokså vanlig med kontroll- og overvåkingstiltak på norske arbeidsplasser. Av de spurte i undersøkelsen oppgir 64 prosent at de har en jobb hvor minst ett av flere opplistede kontroll- og overvåkingsformene er tatt i bruk.

De vanligste kontroll- og overvåkingstiltakene er:

• Elektronisk adgangskontroll som registrerer tidspunkt for passering
• Elektroniske systemer som registrerer tidsbruk eller produktivitet
• Overvåking av hvilke internettsider ansatte besøker
• Overvåking av telefonbruk

Teknologisk kontroll og overvåking av ansatte er mest brukt innenfor industri inkludert offshore, helse og sosial, samferdsel og transport og varehandle. Det er imidlertid store bransjevise forskjeller.

Gir trygghet

To av tre oppgir at kameraovervåking av arbeidet er kilde til trygghet i omgangen med kunder, klienter, brukere, elever og lignende.

Omkring halvparten av dem som har overvåking av telefonsamtaler og e-post, elektronisk registrering av tidspunkt for passering og hemmelig kunde/gjest svare at dette er en kilde til trygghet i arbeidet med eksterne.

Krenkende

Men vi opplever overvåking av e-post, internettbruk og flåtestyring, registrering av tidsbruk eller produktivitet som problematisk.

Overvåking av e-post og internett oppleves krenkende og arbeidstakere mener det svekker tillitsforholdet til ledelsen. Arbeidstakere mener også at slike systemer gir arbeidsgivere muligheter til å kontrollere fritida.

To av ti opplever at registrering av tidsbruk eller produktivitet som kilde til stress og at det gir mindre fleksibilitet i arbeidshverdagen.

Halvparten har avtaler

Generelt er norske arbeidstakere lite bekymret for at personopplysninger skal komme på avveie og stoler på at arbeidsgiver behandler slike opplysninger etter regelverket.

Av de spurte oppgir 41 prosent at de har avtale eller retningslinjer for bruk av ulike teknologiske kontroll- og overvåkingstiltak. Litt flere, 53 prosent har utarbeidet avtaler eller retningslinjer for bruk av ulike fysiske kontrolltiltak. Omkring halvparten i begge kategorier oppgir at tillitsvalgte/ansatte har vært med å utforme avtaler/retningslinjer.

- I virksomheter som har etablert ordninger med tillitsvalgte og verneombud er det oftere utarbeidet avtaler eller retningslinjer, viser undersøkelsen.

Lite kunnskap

Fafo-forsker Mona Bråten understreker sterkt at kunnskapsnivået om regelverket er lavt. I undersøkelsen mener bare syv prosent blant arbeidstakere at de har god kjennskap til gjeldende regler for kontroll- og overvåking i arbeidslivet. 38 prosent svarer at de har liten eller ingen kjennskap til gjeldende regelverk.