Statsråden inviterte til innspill til ny handlingsplan mot svart arbeid og sosial dumping da han åpnet erfaringskonferansen om hva som var gjort ut fra forrige plan og ba om innspill om veien videre. Selv ga han ingen signaler om nye tiltak fra myndighetenes side. Spørsmålet er da om solidaransvar kommer med der.

Solidaransvar
LO-sekretær Ellen Stensrud uttalte nylig at kravet om solidaransvar er helt sentral innen byggebransjen, altså at hovedutbygger tar et ansvar for akseptabel lønn i alle ledd.

Også når det gjelder tiltak mot skatteunndragelse var spørsmålet om solidaransvar oppe. Innleder Jan-Egil Kristiansen, leder av Skattekrim, Skatt øst, mente at solidaransvar for skatt er et av de viktigste tiltakene for å unngå svart økonomi.

Langt fra mål
– Selv om handlingsplanen fra 2006 praktisk talt er oppfylt, og vi ser at den er begynt å virke, er vi dessverre ikke i mål i kampen mot sosial dumping, påpekte statsråd Hanssen. Erfaringskonferansen fant sted fire år etter EØS-utvidelsen og to år etter at statsminister Stoltenberg presenterte handlingsplanen 1. mai. Nå står en ny for tur etter at spesielt byggebransjen fikk størst oppmerksomhet i den første. Bransjer som statsråden nevnte som aktuelle i neste handlingsplan var renhold, hotell- og restaurant, landbruket, industrien og arbeid i private hjem.

En undersøkelse Arbeidstilsynet offentliggjorde samme dag viser at det er et marked for svart arbeid i private hjem og at seks av ti nordmenn mener det er lett å få tilgang på utenlandsk arbeidskraft som arbeider svart. Det er folk med høyest inntekt som er mest tilbøyelig til å betale svart.

Et åpent land
– Utvidelsen av antall medlemsland med 10 og økningen av antall innbyggere i disse landene fra 285 millioner til 460 millioner, har preget også norsk arbeidsmarked. Det er ingen andre land, kanskje med unntak av Island, som har tatt imot tilsvarende antall utenlandske arbeidstakere, om lag 150 000 i tallet, hvorav vel halvparten er fra Polen, påpekte statsråden.

Bjarne Håkon Hanssen understreket at arbeidsinnvandringen har vært positiv for Norge, ikke minst i byggenæringen, men også for økonomien rent generelt da arbeidskraften utenfra hadde bidratt til å opprettholde høykonjunkturen over lenger tid.

– Selv om det er umulig å måle effekten av den forrige handlingsplanen, har den hatt så mange virkninger at vi kan fastslå at det virkelig er mulig å jobbe for det seriøse arbeidslivet og mot sosial dumping. Skrekkeksempler i medier om lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidere viser at kampen mot useriøsiteten har fått økt oppmerksomhet og at det er mulig å iverksette effektive tiltak, ikke minst gjennom samarbeid med fagbevegelsen. Den utfordrer oss stadig til ved å påstå at vi ikke går langt nok med våre tiltak, poengterte statsråden.

EU-dommene
– Departementets foreløpige vurdering av vedtakene i EU-domstolen, blant annet i sakene mot Viking Line og Laval un Partneri , er at disse ikke vil hindre oss i tiltak rettet mot det useriøse. Derimot kan Sverige, som har en annen lovgivning enn oss, foreta lovendringer på grunn av dommen.

Vi fortsetter vårt arbeid, og nå som vi har styringsfart, er det ingen grunn til å ta hvileskjær, understreket statsråden.

På spørsmålet om det ville være aktuelt med norsk veto mot tjenestedirektivet, svarte Bjarne Håkon Hansen kort at dette spørsmålet sorterer under et annet departement.