– NHO har omsider oppnådd det organisasjonen har vært ute etter lenge, nemlig å blokkere det norske allmenngjøringsinstituttet, sier ombud Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening. Han mener Tariffnemnda har vært under langvarig press fra NHO som har hevdet at nemnda driver med ulovligheter.

– Det er ikke rart at det er vanskelig for tariffnemnda å arbeide under sånne forhold. Det umiddelbare formålet til NHO og Norsk Industri har vært å sikre skipsbyggings- og verftsindustrien fortsatt tilgang på østeuropeisk såkalt ”lavkostarbeidskraft”. Dette har de to organisasjonene klart inntil videre, sier Skjærvø.

Han mener NHO på lang sikt ønsker hele ordningen med allmenngjøring avskaffet og erstattet med en lovfesta minstelønn på noen og åtti kroner i timen.

– Sagt i klartekst innebærer dette standpunktet at NHO aksepterer sosial dumping i Norge. Derfor trenger vi en gjennomgang av allmenngjøringsinstituttet, både for å gjøre det enklere å allmenngjøre tariffavtaler og for å gjøre det mer robust mot høyreutviklingen innenfor EU-retten, sier Skjærvø.

– Det haster
Han mener imidlertid at det haster med å få på plass noen løsninger.

– For Fellesforbundet og LO betyr vedtaket i tariffnemnda, etter min mening, at det så fort som over hodet mulig må framsettes en ny begjæring om allmenngjøring, der omfanget av bestemmelser som kreves allmenngjort, skjæres til beinet, det vil si ta inn bestemmelser om minstelønn og bestemmelsene om reise og opphold, sier Skjærvø.

– Du har tidligere uttalt deg positivt om den norske loven om allmenngjøring?

– Jeg står inne for den meningen. Det er dermed ikke sagt at det ikke fins svakheter. Uavhengig av tariffnemndas beslutning om å stille fagorganisasjonens begjæring i bero, er vi nødt til å foreta en snarlig gjennomgang av loven, understreker Kjell Skjærvø.

– Kom på banen
Også EL & IT Forbundet fortviler over gårsdagens utvikling. Forbundet har krevd landsoverenskomsten for elektrofag allmenngjort, og sendte krav om dette før sommeren i fjor. Saken har vært utsatt en rekke ganger, og fikk i går altså verst tenkelige utfall i tariffnemnda.

– Vi har alvorlige problemer med sosial dumping her i landet. Nå står vi igjen uten noen verktøy for å hindre det, sier Jan Olav Andersen, leder av forhandlingsavdelingen i EL & IT.

Han ber nå regjeringen komme på banen.

– Allmenngjøringsloven ble vedtatt i tilknytning til at Norge ble med i EØS. Denne saken viser at de forsikringer som ble gitt den gangen, ikke holder vann. Nå må regjeringen komme på banen, og det haster, mener Jan Olav Andersen.

LO beklager
Også LO beklager gårsdagens avgjørelse. Ellen Stensrud er vanligvis fast medlem av nemnda, men var i går forhindret fra å delta. Leder av forhandlingsavdelingen i LO, Knut Bodding, var derfor LOs representant på det fatale møtet.

– LO beklager tariffnemndas beslutning. Allemnngjøringsloven er per i dag det viktigste virkemiddelet mot sosial dumping. Loven søkes nå svekket av arbeidsgiversiden gjennom trenering i tariffnemnda, sier Ellen Stensrud, og sier at dette understreker behovet for at regjeringen følger opp med de nye tiltakene mot sosial dumping som er varslet.

– Ny EU-skandale
Nei til EU mener at man nå ha fått bevist at EU-retten kan gripe inn i det man i Norge alltid har trodd er norske myndigheters suverene rett å bestemme.

– Norsk arbeidsrett er så langt i fra beskyttet mot angrep fra Brussel, uttaler Heming Olaussen og Hilde Loftesnes Nylén i Nei til EU.

De viser til at NHO lenge har påstått at allmenngjøringsloven strider mot EU-retten.

– Direktørene i direktørhuset på Majorstuen kan nå gni seg i hendene over at den sosiale dumpingen som foregår hver dag på norske arbeidsplasser kan foregå i mange flere måneder, med velsignelse fra EU, sier de to.

De mener EF-domstolen i den såkalte Luxembourgdommen veldig tydelig viser hvor ødeleggende EF-domstolens liberalistiske praksis er for norsk arbeidsrett.

– Det skal ikke være opp til den enkelte medlemsstat å fastlegge omfanget av hvilke vilkår som skal gjøres gjeldende for utstasjonerte arbeidstakere. Dette er sosial dumping satt i system, og det er neppe tilstrekkelig dersom norsk fagbevegelse velger å fokusere på at vi skal tilpasse vårt lovverk til dette systemet, sier Olaussen og Loftesnes Nylén.