Allmenngjøringsloven er, ifølge departementet, ikke i strid med EØS-avtalen - noe både Fellesforbundet og LO var meget fornøyd med.

– Men det er ikke det som er saken. Lovavdelingen skulle vurdere om allmenngjøring må skje i lys av EØS-regelverket. Departementets vurdering er dermed en støtte til vårt syn, sier avdelingsdirektør og advokat i NHO, Nina Melsom, på arbeidsgiverorganisasjonens nettsider. Hun sitter som NHOs representant i den statlige Tariffnemnda.

Må skje i tråd med EØS-avtalen?
Melsom mener derfor at Justisdepartementets lovavdeling har gitt NHO medhold, ikke LO. Hun viser blant annet til følgende sitat fra vurderingen:

”Tariffnemndas kompetanse etter allmenngjøringsloven må anvendes innenfor de rammer som følger av EØS-avtalens hoveddel, jf. EØS-loven § 1, og rettsakter som er gjennomført i norsk rett. Nemnda har selvstendig ansvar på dette punkt.”

Varsom med føringer
Lovavdelingen er varsom med å gi konkrete føringer, både når det gjelder terskelen for å allmenngjøre og spørsmålet om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som nemnda kan allmenngjøre, mener NHO.

– Den har likevel bekreftet det som NHO hele tiden har pekt på: At allmenngjøringsloven må leses i lys av EØS-avtalen og at Tariffnemnda må ta hensyn til de grenser EØS-avtalen setter. Så gjenstår det å se hvordan Tariffnemnda helt konkret forholder seg til de EØS-rettslige problemstillingene, påpeker Nina Melsom.

Ikke dokumentert trussel
– Uttalelsen fra Lovavdelingen bekrefter vårt syn om at Tariffnemda må dokumentere at det foreligger en trussel mot de utenlandske arbeidstagerne. Det har LO så vidt jeg vet ikke vært i nærheten av så langt, påstår NHO-advokaten.

Kun sosial beskyttelse?
Dagens allmenngjøringslov legger til grunn at utenlandske arbeidstakere skal ha lønns- og arbeidsvilkår likeverdige med tariffavtalte vilkår for norske arbeidstakere. EF-domstolen synes derimot å legge til grunn at det eneste man kan gjøre er å kreve lønns- og arbeidsvilkår som er påkrevd ut fra sosiale beskyttelseshensyn, mener NHO.