I forslaget til statsbudsjettet for 2009 skriver Arbeids- og Inkluderingsdepartementet at en ordning med "solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven" skal utredes. En tidsplan er ikke nevnt, men solidaransvar for lønn står høyt oppe på lista over de åtte tiltak som er foreslått i den såkalte handlingsplan II mot sosial dumping. Den ble også lagt fram i dag.

Fellesforbundet hilser utredningen velkommen.

– En slik ordning vil være gunstig for dem som velger seriøse leverandører, og bør være på plass i løpet av våren 2009, uttaler leder Arve Bakke.

Ser til Tyskland
"I tillegg til å sikre faktisk lønnsutbetaling, er siktemålet for et solidaransvar å gi oppdragsgivere sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører", står det i stortingsproposisjonen. Regjeringen vil se på ulike utenlandske ordninger, da særlig Tyskland og Nederland.

Når solidaransvar?
Under utredningen skal følgende forhold vurderes:

• når solidaransvar eventuelt skal inntre (skal det for eksempel være et ansvar der oppdragsgiver og arbeidsgiver fullt ut hefter sammen slik at det er opp til arbeidstakeren hvem han vil fremme krav overfor, eller skal arbeidstakeren først kunne rette krav mot oppdragsgiver etter å ha foretatt inndrivelsesskritt mot arbeidsgiver)
• adgangen til å kreve regress (erstatning) fra arbeidsgiver
• om det skal gjelde unntak fra solidaransvaret
• situasjonen der arbeidsgiver er konkurs (herunder forholdet til den statlige lønnsgarantiordningen osv.)

Solidaransvar for skatt
Det vises for øvrig til at Finansdepartementet sommeren 2005 startet en utredning om det bør innføres regler om solidaransvar for hovedentreprenør for betaling av skatter og avgifter i entrepriseforhold. Et solidaransvar knyttet opp mot allmenngjøringsordningen vil måtte ses i sammenheng med dette arbeidet, mener Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.

Den tyske modellen
Solidaransvar for lønn og feriepenger ble innført i tysk byggenæring 1. januar 1999, altså for snart ti år siden. Formålet var å øke årvåkenheten blant hovedentreprenørene ved valg av og tilsyn med underentreprenører, og å skape like konkurransevilkår til fordel for underentreprenører som betaler minstelønn og bidrag til feriefondet.

Alle oppover i kontraktskjeden
"Etter den tyske ordningen for solidaransvar er alle oppover i kontraktskjeden, opp til og med hovedentreprenøren, solidarisk ansvarlig for lønn og feriepenger for underentreprenørens arbeidere og innleide arbeidere. Om arbeideren ikke får den lønna han har krav på, kan han velge hvem i kontraktkjeden han vil kreve uten først å ha forsøkt å inndrive kravet sitt fra arbeidsgiver", skriver ombud Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening i sin hvitbok om solidaransvar.

Som kjent har særlig Oslofjordkonferansen i Fellesforbundet, med Oslo Bygningsarbeiderforening i spissen, ivret over lengre tid for å lovfeste en ordning for solidaransvar for lønn.

Fungerer bra
Og den fungerer bra og etter hensikten, mener tysk fagbevegelse. Det tilskrives særlig to forhold:

"For det første at den er utformet som et kjedeansvar, der alle i oppdragskjeden svarer sammen og hver for seg for ubetalt lønn og feriepenger. Og for det andre at det ikke er mulig å dokumentere seg vekk fra eller fri seg fra ansvaret på annen måte enn at gjelde blir oppgjort", påpeker Skjærvø i hvitboka.

Den tyske ordningen er utformet slik at det ikke skal være mulig å fri seg fra ansvar. Det er ikke noe vilkår at entreprenøren skal ha forsømt seg på noen måte. Om vilkårene ellers er oppfylt, har entreprenøren en selvstendig gjeld som eksisterer ved siden av underentreprenørens gjeld. Den kan han ikke fri seg fra, med mindre gjelda blir oppgjort, understreker ombudet.

Står seg for EF-rett
Både EF-domstolen og tyske domstoler har avsagt dom for at den tyske ordningen for solidaransvar objektivt sett gir utsendte arbeidere større sosial beskyttelse, skriver Skjærvø videre.

Tyskland har dessuten ordninger for solidaransvar ved bruk av underentreprenører for skatt på lønnsinntekt og for sosiale avgifter. De ble innført i 2001 og 2002 som følge av drastisk tiltakende illegal virksomhet ved grenseoverskridende arbeid.