Etter to dager med forhandlinger måtte forhandlingsutvalget på heisoverenskomsten konstatere at det ikke kom noen vei med prioriterte krav.

- For å si det som det er, så kom vi ingen vei med noen av kravene. Alle krav ble møtt med nei, og derfor er ingenting avklart, sier forhandlingsleder Jan Aasarmoen.

Vil ikke overvåkes

Det vanskeligste spørsmålet har vært heismontørenes krav om forhandlingsrett og avtale før bedriften kan innføre verktøy som samler og lagrer personlige data. I hele år har det versert en sak i Reber Schindler der montørene har nektet å bruke PDA-systemet Field Link, en datamaskin hvor alle jobbene blir registrert. Denne PDAen skulle gjøre det enklere å føre timer, registrere antall innkomne jobber og administrere fakturaer. Det har imidlertid også gjort at arbeidsgiveren kan følge montørenes arbeidsdag tett, så tett at montørene trivdes dårlig med systemet. 1. februar leverte de systemet tilbake, og har gått over til å bruke manuelle lister.

- Kravet fra Heismontørenes forening om at de må få forhandlingsrett og at det må settes opp en gjensidig avtale om bruken, ville ikke løst saken i Reber Schindler. De har allerede en slik avtale. Men Schindler-saken har aktualisert problemstillingen for alle heismontørene i bransjen, sier Aasarmoen.

Vil ha styringsrett

I dag bruker arbeidsgiverne styringsretten og innfører de systemene de vil, selv om de ansatte protesterer. Kravet fra arbeidsgiverne ville ha ført til at de ikke kunne gjøre det uten at det var enighet om det. Men i forhandlingene var det ikke mulig å få arbeidsgiverne over på det sporet. EL & ITs forhandlere måtte derfor konstatere at det ikke var mulig å komme videre, og at den videre dialogen må føres hos meklingsmannen.

9. og 10. juni

EL & IT Forbundet var hos Riksmeklingsmannen i dag med plassoppsigelser. Meklingsdato er satt til 9. – og 10. juni. Blir det ingen løsninger da, kan det bli nok en streik for heismontørene. De har lange tradisjoner for å bruke streikevåpenet for å tvinge gjennom prinsipielt viktige krav. I 1994 streiket heismontørene for å få på plass bestemmelser i tariffavtalen om at man istedenfor oppsigelser skulle ha rett til å dele på arbeidet gjennom rullerende permitteringer. Ved tariffoppgjøret i 1996 stilte HMF krav om at Heisoverenskomsten skulle gjøres gjeldende som eneste avtaleverk ved heisarbeid i NHO-bedrifter. Etter 108 dager i streik fikk HMF gjennomslag for kravet og arbeidet ble gjenopptatt. I tariffoppgjøret i 2002 sto pensjon som eneste krav på lista ved tariffoppgjøret. Det første til 49 dagers streik før de fikk gjennomslag.